«Gledelige eller truende varmerekorder?»

Under overskriften «Det vi snakker om når vi snakker om været» på en kronikk i Dag og Tid 31.mai spør journalist Per Anders Todal om vi skal glede oss eller uroe oss over de norske varmerekordene denne våren? Personlig er jeg ikke i tvil: Jeg har opplevd nok kulde i mitt lange liv til at jeg for lengst har lovet meg selv at jeg aldri skal klage på at det er for varmt her i landet. Det løftet har jeg holdt.

Todal kommer med mange interessante kommentarer til vær og klima i sin kronikk. Ja, vi har hatt en varm mai i år. Det er imidlertid min erfaring at det er ganske vanlig med en varmeperioder på ei uke eller så i mai måned. Selv om denne mai-måneden riktignok har vært varmere enn normalt, kan jeg ikke si meg enig med statsmeteorolog Terje Walløe (som det henvises til i kronikken), når han finner denne temperaturøkningen oppsiktsvekkende. Klimaet og klodens temperatur er på ingen måte lineære størrelser som kan beregnes. De er i høyeste grad for komplekse størrelser til å kunne forutsies for et lengre tidsrom. Årets sommermåneder kan f.eks. fort bli kjøligere enn mai inneværende år.

Forøvrig må vi huske at tidsperspektivet er veldig viktig når det gjelder alle rekorder, enten det dreier seg om idrett eller vær og klima. I en fersk idrettsgren vil det bli satt nye rekorder titt og ofte, og temperaturmålinger er også ferske når vi ser dem i et klimahistorisk perspektiv. Det blir helt meningsløst å si varmeste, våteste eller villeste noensinne når målingene kun har pågått et par hundre år. Derfor blir et sitat fra MDG- politiker Eivind Trædal litt tøvete: «Varmt vær er en gladnyhet, varmerekord er ikke en gladnyhet»….  All temperaturøkning med økning av planter og mat til en økende befolkning er en god nyhet! Selv om økningen går over den mye omtalte og hypotetiske 1.5 graders grensen.

Ingen, absolutt ingen, kan forutsi klodens gjennomsnittstemperatur om 100 år. Slett ikke såkalte klimaforskere som lager forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender uten å lytte til hva klimahistorien forteller oss. Om 100 år kan temperaturen like gjerne ha sunket tre grader som at den har steget tre grader. Det andre ville bety mer mat og velstand, det første ville føre til sult, død og fordervelse. Vi får håpe det blir lenge til starten på neste istid!

 Forfatteren skriver at Norge er blant de vestlige landene med høyest prosentandel såkalte klimaskeptikere. Det er bra at Todal bruker ordet såkalte, for ordet klimaskeptiker er egentlig litt meningsløst. Vi kan selvsagt være skeptiske til enkelte klimaelementer der vi bor, men det betyr ikke at man er skeptiske til begrepet klima. En ekte skeptiker er skeptisk til at mennesker kan styre klimaet og mener at naturen og naturlovene styrer. Naturen gir oss forskjellig klima bl.a. ut fra stedets breddegrad, avstand fra havet og topografi, ikke ut fra politiske syn eller klimaeksperter som lar seg styre av politiske målsettinger. Den som bli kalt klimaskeptiker, er altså ikke en som er skeptisk til natur og klima, tvert imot. Det finnes egentlig bare ett dekkende navn på denne store gruppen, det er realister, klimarealister.  Et navn som er så treffende for virksomheten at noen klimaaktivister (som er ganske dekkende for deres virksomhet) helt har miste besinnelsen og har begynt å bruke ordet «klimafornektere» om klimarealister.  Det er så avslørende dumt at det er unødvendig med ytterligere kommentarer.

Om CO2 og temperatur: Flertallet av forskerne hevder kanskje fortsatt at CO2-innholdet i atmosfæren styrer klodens temperatur – og «glemmer» at dagens CO2- innhold på ca. 420 ppm innebærer at nær 100 % av varmestrålene nå blir absorbert og at en ytterligere økning av CO2 ikke betyr en fortsatt absorbsjon av varmestråler i CO2-spekteret.  Selv om CO2-innholdet dobles. Dessuten mener mange forsker at temperaturen stiger først, deretter CO2. Økt varme fra sola fører til økt overflatetemperatur i havet, med økt innhold av CO2 som slippes ut i atmosfæren når havtemperaturen stiger. Men hvilke medier lar oss få vite det?  Enkelte forskere hevder også at CO2 har en avkjølende effekt.