Klodens temperatur-regulering.

Uansett klodens «klimatilstand», solen stråler med omtrent samme effekt som den har gjort i millioner av år, for ikke å si milliarder av år. Alt vi bruker av energi kommer fra kilder som har sitt opphav fra solinnstrålingen, der sol sammen med vann og det viktige molekylet CO₂ , er grunnlagte for fotosyntesen. Solens varme-stråling er grunnlaget for vår vind- og vannkraft med kort tidshorisont, kull, olje og gass i lengre (geologisk) tids-perspektiv. Kjerne-energi fra klodens fødsel er litt mer komplisert, mange hensyn å ta her. 

Innstrålingen fra sola er ca. 1 360 W/㎡ i toppen av atmosfæren. Regner vi ut den energien solen årlig ståler mot kloden, (pluss litt absorbsjon i atmosfæren), får vi 1,5E+18 kWh (1,5 med 18 nuller bak), ca. 13 000 ganger mer energi enn det alle klodens mennesker bruker på et år. For å sette det i litt folkelig perspektiv: Innstråling til kloden kan sammenlignes med en 27 000 W (27 kW) varmeovn i et 20 ㎡ stort godt isolert rom.

 

I atmosfæren blir denne innstrålingen redusert før den når klodens overflate (hav og landjorden). Er det overskyet kommer bare en mindre del ned til overflaten, mest avhengig av skyenes tetthet. 

Noen forskere regner med at ca. 50 % av solinnstrålingen til kloden absorberes i atmosfæren. Menneskenes påvirkning i dette systemet er ganske så beskjeden, om noen.

Hvorfor våre politiker skal bruke store penger på å fjerne dette verdens viktigste atom (C) er ganske uforståelig.

 

Innstrålingen.

Solens innstråling til kloden varierer over  kortere- og lengre tidsrom av flere årsaker, med resulterende variasjon i solens oppvarmingseffekt. De viktigste er satt opp nedenfor, der svingeperiodene er angitt. Samlet innsråling er en sum av de forskjellige effektene: Den gule «måneskalken viser en «skalk» av solen. Solens volum er ca. 1,3 millioner ganger større enn jorden. Det er vanskelig å fremstille disse forhold uten å ta med bare en «skalk» av solen.

Den blå (litt for store) prikken antyder jorden størrelse  i forhold til solen (skalken).

§  Solflekk-aktivitet, svingninger på ca. 11 år

§  Jordaksens varierende helning, 41 000 års svingeperiode

§  Retning på jordaksen, 19 000, 22 000 og 24 000 års sykluser (bestemmer lengden på årstidene)

§  Eksensitrisitet (jordbanens ellipse), 95 000, 125 000 og 500 000 år 

§  Nyere forskning har vist at kosmisk stråling har betydning for klodens skydekke, og dermed for klodens temperatur (Svendsmark). Med så mange forskjellige svingninger og forskjellige svingeperioder må solinnstrålingen variere noe over tid, noe istidene er det beste eksemplet  på.                  

Nye istider vil komme, dessverre.

Utstråling

Hadde det ikke vært utstråling, hadde det over tid blitt glødende varmt her på Jorden. Det blir som hele tiden å brenne en fyrstikk inne i en termosflaske, der ingen energi slipper ut. 

Selv om bare en liten del av solens utstråling treffer kloden, vil den over milliarder år blitt like varm som solen siden ingen energi stråles ut.

Bare utstrålingen kan holde Klodens temperatur på et levelig nivå!

 

 

Utstrålingen «virker» over hele kloden, hele tiden, natt og dag, uansett værforhold.

Den varierer sterkt med overflatens temperatur og andre forhold i atmosfæren, der vanndamp og skyer er de viktigste komponentene i klodens temperaturvariasjoner på kortere sikt. Bortsett fra utstrålingen er kloden fullstendig termisk isolert, ingen energi lekker ut via ledning eller konveksjon. 

 

Bare utstrålingen sender energi fra kloden ut til det uendelige universet.

 

En stråling, regulert av temperaturforskjellen mellom jorden(j) og 

universet(U) i 4. potens     (T_j⁴ - T_u⁴).                    T⁴ er en av fysikkens konstanter.

Utstrålingen, styrt av temperaturdifferansen (i Kelvin) mellom klode og univers  i

 4. potens, er den viktigste parameter i alle klodens klima-regulatorer.

 

Et lite regneark som viser forskjell i effekt av utstråling ved tre forskjellige temperaturer i forhold til normaltemperaturen (x1). 

Alle med samme emissivitet.

En kald polarnatt er utstrålingen 1/3 av normalen, i en varm ørken er den 2 ganger så stor. Totalt 6 ganger sterkere utstråling en dag i en ørken, enn i en kald polarnatt.